Nyhetsarkiv / Forventet befolkningsutvikling i Hedmark


Prognose for befolkningsutviklingen i Hedmark 2016 - 2040

Hedmark vil få befolkningsvekst, og veksten ventes å bli høyere enn den har vært de siste 10-15 år, ifølge SSBs befolkningsprognose.

Hedmark i fremtiden

Den fremtidige befolkningsutvikling er et viktig grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Den regionale fordelingen av befolkningen gir også viktige rammer for fylket og kommunene. I denne publikasjon presenterer vi derfor den forventede befolkningsutviklingen for Hedmark fylke og fylkets kommuner frem til år 2040.  

For de fleste kommuner er det ønskelig å opprettholde eller å øke befolkningstallet, og det sees også av mange som viktig premiss for å ha og kunne utvikle levende byer og distrikter. I tillegg setter befolkningens størrelse blant annet rammene for tilgangen til arbeidskraft og etterspørselen etter tjenester. Den fremtidige aldersfordelingen sier også noe mer spesifikt om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Videre vil forventet befolkningsvekst være avgjørende for beslutninger knyttet til boligbygging og arealbruk.

Målsettingen vår er å lage et kortfattet og tilpasset prognose-dokument for Hedmark fylke. Vi har tatt utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås nyeste befolkningsprognoser, som kom i juni 2016, og deler av informasjonen vi referer til her er gjengivelser fra SSBs publikasjon Økonomiske analyser 3/2016. Vi ønsker å gi dere et innsyn i prognosene og hvilke framskrivningsresultater det kan sees for fylket og fylkets kommuner. I tillegg vil vi gjerne gi et innblikk i hva befolkningsprognoser er og hva vi kan bruke dem til. På mange måter er befolkningsprognoser en god indikator for hvilke større samfunnstendenser som forventes i fremtiden. 

SSB leverer nye befolkningsprognoser annethvert år, og den forrige framskrivning var tilbake i 2014. Den ferske framskrivningen fra juni i år bygger på litt endrede forutsetninger og gir derfor også et litt justert fremtidsbilde i forhold til den forrige framskrivning. Blant annet er befolkningstallet for Hedmark fylke blitt nedjustert til et nivå på 221 000 i 2040. Det er 1 000 mindre enn det SSB forutså i den forrige prognosen. Likevel er det store fremtidsbildet uendret. Hedmark vil få befolkningsvekst, og veksten ventes å bli høyere enn den har vært de siste 10-15 år. Historisk sett har fylket hatt et av landets laveste vekstnivåer i befolkningstall. Selv om dette ikke vil endres markant, ventes fylket nå å få høyere vekstrater enn flere andre fylker. Oslo og Akershus vil få landets høyeste befolkningstilvekst, og det kan gi gode muligheter for Innlandet. Hedmarks demografiske utgangspunkt, dvs. aldersfordelingen i befolkningen, er blant landets mest utfordrende. Befolkningen reproduserer ikke seg selv, og fylket er dermed helt avhengig av innvandring og tilflytting for vekst. Samtidig vil Hedmark fremover oppleve flere av de samme trender som det sees på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere innvandrere og flere vil bosette seg i sentrale strøk. Innvandrerne og de eldre er de to samfunnsgrupper som ventes å vokse mest. Det er viktig informasjon for politikere og samfunnsplanleggere, som allerede nå bør vurdere hva som skal til for at vi, tjenestene våre, arbeidsmarkedet og samfunnet i sin helhet er klar for en fremtid med folketallsvekst, innvandring, sentralisering og aldring som de dominerende utviklingstrekk.   

Vi håper derfor også at dette dokumentet gir anledning til refleksjon: Hva kan vi forvente av fremtiden og hvordan skal vi gå den i møte? God leselyst.


Innholdsfortegnelse:

Hva er en befolkningsprognose?
Usikre tall
Befolkningsutviking i flere alternativer
Endringer siden forrige framskrivning

Et tilbakeblikk

Et internasjonalt perspektiv

Hva skjer på det regionale nivået?

Vekst i Hedmark 
Økt flytting – især inn mot byene 
Flere eldre og større omsorgsbyrde 
Flere innvandrere 
Få fødte per kvinne i Hedmark – også fremover 
Levealderen ventes fortsatt å øke 

Hva skjer i kommunene? 

 

 


Hva er en befolkningsprognose:

Befolkningens størrelse og sammensetning endres på to måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en nettoinnvandring. Til sammen bestemmer dette befolknings-veksten, og det er dette som man forsøker å fremskrive i prognoser. Befolkningsframskrivingene er til en viss grad basert på at man forlenger utviklingen fram til nå. Dette gir gode resultater når befolkningsutviklingen er stabil. Men ved store skift, når samfunnet begynner å fungere på helt nye måter, har historien begrenset verdi.

Det kan uansett gi mening å framskrive befolkningen mange tiår framover. Det banale faktum at alle, så sant de ikke dør, blir ett år eldre for hvert år som går, gir stor forutsigbarhet når vi skal si noe om befolkningen framover. I tillegg er det stabilitet i noen av de demografiske trendene. Levealderen har økt nesten kontinuerlig i flere hundre år. Det samme har sentraliseringen i Norge. Disse tunge trendene skal det mye til for å snu, og anslagene som forlenger disse trendene for døde og andel som bor i sentrale strøk framover kan derfor regnes som relativt pålitelige. Videre finnes det gode tall for befolkningen i dag, hvilket er det viktigste grunnlaget i en befolkningsframskriving. Antall fødte er litt mer usikkert. Vi vet en del om hvor mange kvinner det vil være i fruktbar alder, i alle fall noen tiår framover, men vet ikke helt hvordan barnetallene per kvinne vil utvikle seg. Nettoinnvandringen fremstår derimot som den klart mest usikre faktoren i befolkningsframskrivingene, og selv bare noen måneder fram i tid er det tvil om hvordan innvandringen til Norge vil utvikle seg.

Usikre tall

Alle framskrivinger av framtidig folketall, og herunder sammensetningen av befolkningen og dens geografiske fordeling, er usikre. Usikkerheten øker jo lenger fram i tid vi ser, og tallene blir også ekstra usikre når vi framskriver mindre grupper, som for eksempel folketallet i kommunene etter kjønn og ettårig alder.

SSBs modell som fremskriver den norske befolkningen i kommuner og fylker (BEFREG) er en modell uten ad hoc justeringer i trendene, og det betyr at modellen ikke tar hensyn til planer om nedleggelser eller oppstart av bedrifter og offentlige funksjoner, framtidige infrastrukturprosjekter, boligbygging eller lignende. Det er derfor viktig å bruke lokalt kunnskap i tillegg til de prognosene som vi fremlegger her. Hvis man vet det vil bli en stor arbeidsplassnedleggelse, vil det nesten uten tvil medføre fraflytting, og dermed også til et lavere prognosetall enn det som vi fremlegger i dette dokumentet.

På både overordnet nasjonalt nivå og regionalt nivå er det også særlig stor usikkerhet knyttet til framtidig innvandring. I et fylke som Hedmark med en eldre og aldrende befolkning og lite innenlandsk tilflytting, vil innvandringen derfor ha stor betydning for det fremtidige folketall. I og med nettopp innvandringen er vanskelig å fremskrive, vil det generelt derfor være en viss usikkerhet knyttet til både framskrivningene for fylket i sin helhet, men også for enkeltkommuner, særlig de minste kommunene.
Selv om alle befolkningsframskrivinger er beheftet med usikkerhet, er det likevel noen trender som vi ganske sikkert kan forvente vil prege befolkningsutviklingen framover: Fortsatt befolkningsvekst, flere i sentrale strøk, flere innvandrere og flere eldre.

Befolkningsutviklingen i flere alternativer

Resultatene av en befolkningsframskriving avhenger i stor grad av hvilke forutsetninger som brukes om komponentene. Siden forutsetningene er usikre, lages det flere alternative befolkningsframskrivinger med ulike kombinasjoner av forutsetninger.

SSBs ulike framskrivingsalternativer beskrives ved fire bokstaver som angir nivået i framskrivingen. Rekkefølgen av bokstavene er alltid den samme: Den første bokstaven angir fruktbarhet, den andre bokstaven angir levealder, den tredje bokstaven angir innenlandsk flyttenivå og den fjerde bokstaven angir nettoinnvandring. Nivået i framskrivningene kan være L= Lav, M = middel eller H =Høy og det betyr at det finnes en rekke ulike kombinasjoner, hvorav de vesentligste er disse:

  • MMMM - mellomalternativet: middels forutsetninger for alle komponenter
  • LLML - lav nasjonal vekst: lav fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
  • HHMH - høy nasjonal vekst: høy fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring
  • LHML - aldringsalternativet: lav fruktbarhet og nettoinnvandring, høy levealder
  • HLMH - ungdomsalternativet: høy fruktbarhet og nettoinnvandring, lav levealder
  • MMMM er basert på de forutsetningene som SSB regner som mest plausible, og MMMM er befolkningsframskrivingenes hovedalternativ.

I tillegg til framskrivningene fra SSB kan vi lage våre egne framskrivninger med PANDA. PANDA står for plan- og analyseverktøy for næring, demografi og arbeidsmarked, og er et økonomisk-demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging i fylker og sammenslutninger av kommuner.

Det store skillet mellom SSBs framskrivninger og de befolkningsprognoser man lager med PANDA er gitt av hvordan flyttingen håndteres: I PANDA beregner man befolkningsutviklingen i en region, uten å ta hensyn til om beregningene blir riktige i et nasjonalt perspektiv. Hos SSB beregnes flytting i hele landet under ett, og prognosen må være korrekt på nasjonalt nivå. Regionale forskjeller er derfor mindre viktige. Tanken med PANDA er nettopp å kunne anvende lokalkunnskap om arbeidsmarkedsforhold og boligbygging til å komme frem til gode prognoser, for en bestemt region. Det betyr også at PANDA er mest interessant i en kortere horisont (10-15 år), mens SSB også kan brukes i en lengere horisont (25-30 år). Målet med PANDA er å lage gode lokale prognoser, mens målet for SSB er å lage prognoser som er nasjonalt forankret. Å bruke PANDA og den lokale kunnskapen til å lage gode prognoser for hver enkelt kommune kan imidlertid være arbeidsintensivt. I dette dokumentet anvender vi i hovedsak SSBs framskrivingsalternativ MMMM. For øvrig viser det seg at framskrivningstallene basert på PANDA og SSBs hovedalternativ (MMMM) er nesten identiske på fylkesnivå. Vi kan dog i et senere og mer detaljert prognose-notat kunne lage mer lokalt forankret prognoser for fylkets enkeltkommuner.

Endringer siden forrige framskrivning

SSBs befolkningsframskrivingene publiseres nå hvert annet år. Det er forskjeller i resultatene av den forrige framskrivning, som kom juni 2014, og den som nettopp er blitt publisert. Det nye hovedalternativet har et høyere folketall for Norge på lang sikt, noe som både skyldes at det forutsettes høyere innvandring og økt forventet levealder. De første to tiårene er imidlertid folketallet lavere enn i den forrige framskrivingen. Det henger særlig sammen med at folketallet i år er lavere enn antatt i 2014-framskrivingen, først og fremst på grunn av lavere innvandring, og at SSB har dempet fruktbarhetsforutsetningene.

I Hedmark ser vi at folketallet er justert litt ned i den nye framskrivningen som ble laget nå i 2016. Befolkningen ventes å være 1 000 personer lavere i 2040 enn det man forutså i 2014. Avviket i prosent mellom befolkningstallene i den nye og den gamle prognosen er dog stort sett under 1% gjennom hele perioden fra i dag til 2040. Den største nedjustering i den nye prognosen er mellom år 2025 og 2030, mens forskjellen heretter utviskes til en mindre forskjell på -0,4% i 2040 for Hedmark og +0,1 for Norge.


Forskjell mellom framskrivningene (MMMM) for Hedmark som ble laget i 2014 og 2016

Vis figur 1 som tabell
Vis figur 1 som graf


Avvik mellom forrige og nye prognosen
(MMMM laget i 2014 og MMMM laget i 2016 for Hedmark og Norge)



Vis figur 2 som tabell
Vis figur 2 som graf

Et tilbakeblikk

Prognoser baserer seg primært på historiske data. Man ser på hvordan utviklingen har vært og bruker dette til å fremskrive den forventede fremtidige utvikling. For å forstå den forventede befolkningsutviklingen, er det derfor også nødvendig å se på den utvikling som har vært.

I fjor økte folketallet i Hedmark med 203 personer. Siden år 2010 har befolkningstallet ellers hvert år økt med mellom 700 og 1 200 personer. Befolkningstilveksten i fjor var altså lav. Det skyldes først og fremst at innvandringen er svakere nå enn i f.eks. år 2011, hvor den var på det høyeste nivået på 15 år. Denne tendens gjelder også for Norge i helhet: Befolkningsveksten er svakere nå enn den var for noen år tilbake. Likevel har Norge samlet sett fortsatt en sterk befolkningsvekst.

Befolkningstilveksten i Hedmark skyldes i al hovedsak innvandring fra utlandet1. Innvandringen i Norge og Hedmark var spesielt høy i 2011 og 2012, men er altså nå på et lavere nivå. Det skyldes en nedgang i arbeidsinnvandringen og en økning i utvandringen. Det høye antall asylsøkere i 2015 er i liten grad inkludert i statistikken, da de ennå ikke inngår som en del av befolkningsstatistikken hos SSB. Omfanget av flyktningstrømmen til Norge, vil derfor først kunne sees av innvandringstallene for år 2016.

Fylket har fødselsunderskudd, dvs. det fødes færre enn det dør. Fødselsunderskuddet har holdt seg stabilt på 300-400 personer pr år. Samlet sett har Norge fødselsoverskudd. Hedmark fylke skiller seg altså fra landet som helhet ved å ha fødselsunderskudd. Det gjelder dog for både Norge og Hedmark at det nå fødes færre barn enn tidligere, dvs. at hver kvinne får færre barn. Dette henger sammen med at kvinnene i 20-årene ikke begynner med barnefødsler like tidlig som før og at færre kvinner får tre barn2 . Samtidig går antallet av døde ned, noe som skyldes at levealderen øker og at de små kullene fra mellomkrigstiden nå er kommet i de aldrer da det er vanlig å dø. I fjor døde 1% av befolkningen i Hedmark - til tross for at befolkningen i dag er eldre enn før. Det er en lav andel, men dog litt høyere enn nivået på nasjonalt nivå, hvor 0,8% av befolkningen døde i 2015.

Når det angår den innenlandske tilflytting ser vi større variasjoner fra år til år. Sett i et 15 års perspektiv har det de fleste årene vært en positiv nettoinnflytting til Hedmark, dvs. det var flere som flyttet til Hedmark fra andre fylket enn omvendt. Siden 2012 har denne utvikling imidlertid snudd og vi har nå sett større fraflytting enn tilflytting de siste fire årene.

Figurene på neste side viser hvordan befolkningsutviklingen i Hedmark har vært, og hvordan denne utviklingen er i forhold til utviklingen i Norge for øvrig. Innvandringen har økt siden år 2000, men har hatt et mindre omfang siden år 2012. Hedmark har fått denne nedgangen litt senere og i mindre grad enn resten av landet og en liten innvandringsoppgang i 2014. Men mens Norge samlet sett har en fødselsoverskudd, ser vi av figurene at Hedmark har et fødselsunderskudd. Da vi de seneste år samtidig har hatt en svak tilflytting til fylket, betyr det at vi samlet sett har hatt en reduksjon i folketallsveksten innenfor de siste fem årene. Men det er altså fortsatt befolkningsvekst, men i et litt lavere tempo enn vi så for noen år tilbake.


1 Bemerk at asylsøkere ikke er inkludert i folketallsstatistikken fra SSB. Man blir først registrert som innvandret til Norge når man har fått lovlig opphold i landet. Innvandrere skal derfor i denne sammenhengen forstås som alle personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre med unntak av asylansøkere som ikke er registrert i folkeregistret ennå, fordi deres søknad ikke er ferdigbehandlet. Asylansøkere er derfor heller ikke en del av grunnlagstallet som brukes i inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner. 

2 Lappegård, T. og L. Dommermuth (2015): Hvorfor faller fruktbarheten i Norge? i Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå


Folketilvekst, innvandring, innflytting og fødselsoverskudd i Hedmark

Figur 3


Nettoinnvanrding og fødselsoverskudd i Norge

Figur 4


Et internasjonalt perspektiv

Det siste tiåret har befolkningsveksten i Norge vært så sterk at den prosentvise økningen i noen år har vært høyere enn den prosentvise økningen i verdens totale befolkning. Mens veksten i Norge tidligere fulgte en europeisk trend, har Europa nå tilnærmet nullvekst mens veksten i Norge er på rundt 1 prosent årlig. I SSBs befolkningsframskrivinger fortsetter Norge å følge den prosentvise veksten i verden i en del tiår framover, og mot slutten av århundret blir veksten høyere enn den globale befolkningsveksten. Befolkningsveksten i SSBs hovedalternativ er altså relativt høy sammenlignet med framskrevet befolkningsvekst i en del andre land. Dersom utviklingen blir som framskrivingene i de ulike landene forutser, vil folketallet i Norge blir høyere enn i Finland i 2025 og høyere enn i Danmark før 2040.

Den framskrevne eldrebølgen i Norge vil bli langt svakere enn det som forventes i flere sammenlignbare land. Årsaken er at Norge har hatt et mindre fall i fruktbarheten og en relativt høy innvandring av yngre personer sammenlignet med andre land i Europa3. Det er et viktig perspektiv å ta med seg inn i den videre lesning av dette dokumentet, hvor vi nå vil fremlegge prognoser med fokus på Norge og det regionale nivået.


3Raftery mfl. 2013 i Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå.


Hva skjer på det regionale nivået?

Modellen som framskriver den norske befolkningen i fylker og kommuner (BEFREG) forutsetter at de regionale mønstrene for fruktbarhet, levealder, flytting og innvandring fra de siste 10 år vil fortsette. Hedmark vil fremover derfor oppleve flere av de samme trender som det sees på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere innvandrere og flere i sentrale strøk. Innvandrerne og de eldre er de to samfunnsgrupper som ventes å vokse mest.

Den framskrevne befolkningsveksten ser ut til å bli meget ujevnt fordelt i landet. Veksten er sterk i sentrale strøk, mens mer enn en fjerdedel av kommunene får befolkningsnedgang. Sentraliseringen fører til sterk aldring i distriktskommunene – fra et allerede høyt nivå. Det vil være vekst i alle landets fylker, men i ulik grad. De mest folkerike fylkene vokser mest. Nordland og Finnmark vil få den minste veksten.

De store byene ventes å få størst prosentmessig vekst. Oslo, som er særlig interessant for Hedmark, ventes å runde et befolkningstall på 700 000 i 2020 og 800 000 i 2030. Måler man befolkningsutviklingen i antall innbyggere er det enda større vekst i randkommunene til landsdelssentrene. En mulig forklaring er fortetningseffekter i storbyene, slik som høye boligpriser og treghet i nybygging, kødannelser og lokal forurensning. Ved å bo i sentrale kommuner rundt landsdelssentrene kan man fortsatt dra nytte av byens fasiliteter, men muligens unngå en del av ulempene.4

Den sterke sentraliseringen er hovedsakelig en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM) vil tilnærmet hver tredje person i Engerdal være 70 år og eldre i 2040.


4Albouy 2012 i Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå.


Vekst i Hedmark

Ifølge SSBs hovedalternativ MMMM kan fylket ventes å ha en befolkning på rundt 221 000 i 2040. Hvis det blir lavere fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring enn vi tror, vil fylket få ned mot 200 000 innbyggere i 2040. Hvis det blir høyere fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring enn prognosenes viser, vil folketallet runde 243 000 i 2040. I en lengere tidshorisont vil vi se at veksten, uansett framskrivingsalternativ, vil bli høyere - eller som minimum på nivå med - det vi har sett de siste 50-60 år (se Figur 5).

Hvis vi alene ser på utviklingen frem til 2030, ventes fylket å ha cirka 210 000 innbyggere ifølge alternativ MMMM. Det stemmer overens med framskrivingsalternativet for PANDA (se Figur 6).

Hedmark vil altså få befolkningsvekst, og veksten ventes å bli høyere enn den har vært de siste 10-15 år. De siste 16 år har fylket hatt en vekst på 4,4%, men vi forventer at det blir en vekst på 8,8% de kommende 16 år, dvs. det vil trolig bli dobbelt så høy vekst fremover, som den vi har hatt. Til nå har fylket hatt en av landets laveste vekstnivåer, og selv om vi nå kan få en høyere befolkningsvekst, vil veksten fortsatt være på et lavere nivå enn det vi venter oss i Oslo og Norge for øvrig (se Tabell 1).

Men Hedmark beveger seg i en positiv retning: Mens fylket siden år 2000 har hatt landets 5. laveste prosentvise vekst i befolkningstallet, vil veksten fremover overgå nivået i Troms og Telemark, ifølge framskrivingsalternativ MMMM. I så fall vil Hedmark få det 7. laveste vekstnivå blant fylkene. Oslo og Akershus har – og vil fortsatt ha – landets høyeste befolkningsvekst. Hedmark og Oppland har de siste årene hatt et noenlunde likt vekstnivå, men med litt høyere vekst i Hedmark enn i Oppland. Det ventes å fortsette fremover (se Tabell 2, Tabell 3, Figur 8 og Figur 9 på de neste sidene).

Hvis vi fremskriver befolkningsutviklingen uten å inkludere effekter av flytting, dvs. innvandring og innenlandsk tilflytting (det som kalles framskrivingsalternativ MM00), hadde utviklingen for Hedmark sett noe annerledes ut. Hedmark ville da ikke ha fått en positiv befolkningsvekst, men en befolkningsnedgang på 3%. Oslo og Norge i sin helhet antar vi vil ha befolkningsvekst, selv uten noen nettotilflytting og –innvandring (se Tabell 1). Det betyr at befolkningen i Hedmark ikke reproduserer seg selv, men er helt avhengig av innvandring og/eller tilflytting for å få den forventede befolkningsveksten. Uten noen tilflytting ville Hedmark få landets laveste befolkningsvekst blant fylkene. Når Hedmark ikke er blant fylkene med lavest forventet vekst, er det altså et resultat av at det forventes en relativ høy innvandring og tilflytting til fylket. I og med at innvandring er det som er aller vanskeligst å fremskrive, er det derfor også en stor usikkerhet i framskrivningen for Hedmark. Hvis innvandringen blir som forventet vil vi få vekst, men hvis innvandringen blir lavere enn forutsett, kan det medføre lav vekst eller til og med en befolkningsnedgang.

Det er store variasjoner i forventet befolkningsvekst i fylkets kommuner og regioner. Figur 10 viser registrert og forventet befolkningsutvikling i fylkets fire regioner. Det ventes størst vekst i Hamarregionen og Sør-Østerdalen, mens veksten er mer beskjeden i Glåmdalsregionen. I Nord-Østerdal har SSB fremskrevet en befolkningsnedgang frem til 2024, hvoretter det ventes en liten befolkningsøkning. Folketallet ventes da å være på noenlunde samme nivået som i dag mellom år 2030 og år 2040. Forskjellene i den forventede utviklingen i regionene avspeiler den historiske utviklingen de seneste årene, hvor Hamarregionen har hatt folketallsvekst, både pga. høy innvandring og innenlandsk tilflytting. Glåmdalsregionen har også hatt innvandring, men innenlandsk fraflytting og et stort fødselsunderskudd har resultert i en befolkningsnedgang. Sør-Østerdal oppveier fødselsunderskudd og fraflytting med høy innvandring. Det samme er tilfellet i Nord-Østerdalen, men da innvandringen her har vært på et noe lavere nivå, har det resultert i en samlet befolkningsnedgang (se Figur 11).


Befolkningsutvikling i Hedmark 1951-2040.

Figur 5


Befolkningsvekst i Hedmark 2010-2030

Figur 6


Registret og forventet befolkningsvekst
  Folkemengde Befolkningsvekst i %
År 2000 År 2016 År 2032 Registret vekst 2000-2016 Forventet vekst 2016-2032 (MMMM) Forventet vekst hvis flyttingen er lik null 2016-2032 (MM00)
Hedmark 187 103 195 356 212 551 4,4 % 8,8 % -3 %
Oppland 182 701 188 953 204 303 3,4 % 8,1 % -2 %
Oslo 507 467 658 390 803 136 29,7 % 22,0 % 10 %
Norge 4 478 497 5 213 985 6 005 744 16,4 % 15,2 % 4 %
Registrert vekst i fylkene
Fylke 2000-2016
Oslo 30 %
Akershus 27 %
Rogaland 26 %
Sør-Trøndelag 19 %
Hordaland 19 %
Vest-Agder 17 %
Buskerud 17 %
Østfold 17 %
Vestfold 15 %
Aust-Agder 13 %
Møre og Romsdal 9 %
Troms 9 %
Nord-Trøndelag 7 %
Telemark 5 %
Hedmark 4 %
Oppland 3 %
Finnmark 2 %
Sogn og Fjordane 2 %
Nordland 1 %
Forventet vekst i fylkene (MMMM)
Fylke 2016-2032 2016-2040
Oslo 22 % 30 %
Akershus 21 % 29 %
Vest-Agder 18 % 26 %
Rogaland 18 % 26 %
Aust-Agder 18 % 25 %
Buskerud 18 % 25 %
Hordaland 17 % 23 %
Østfold 16 % 22 %
Vestfold 15 % 21 %
Sør-Trøndelag 15 % 20 %
Møre og Romsdal 11 % 15 %
Nord-Trøndelag 11 % 15 %
Hedmark 9 % 13 %
Oppland 8 % 12 %
Troms 8 % 11 %
Telemark 8 % 11 %
Sogn og Fjordane 5 % 8 %
Nordland 5 % 7 %
Finnmark 5 % 7 %

Fremskrevet prosentvis vekst i fylkene 2016-2032

Figur 7

Foto: Kartverket (Creative commons attribution sharealike 3.0)

Hedmark: Befolkningsvekst i prosent pr år (2000-2030)

Vis figur 8 som tabell
Vis figur 8 som graf


Norge: Befolkningsvekst i prosent pr år (2000-2030)

Vis figur 9 som tabell
Vis figur 9 som graf

Registrert og forventet befolkningsutvikling i de fire regioner i Hedmark

Figur 10


Årsaker til regionvis befolkningsendring 2000-2016

Vis figur 11 som tabell
Vis figur 11 som graf

Økt flytting – især inn mot byene

Historiske data viser at vi flytter stadig mer. Det er generelt en økende flyttetrend over perioden 2006-2015, bortsett fra i finanskriseårene 2008 og 2009 da flytteraten var lavere. Mer innenlands flytting i oppgangskonjunkturer er også observert i mange andre land og forklares ofte med at det er høyere avkastning av flytting i slike perioder.5

Flyttemønstrene er sterkt avhengig av alder og er ofte satt i sammenheng med livsfaser. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 20-29 år med omtrent 135 flyttinger per 1 000 personer, og nest høyest for de i alderen 30-39 år med et tilsvarende tall på 60. For unge voksne er det naturlig å se dette i sammenheng med studier og karrierestart. For de litt eldre kan flyttingen forbindes med familiestiftelse og inntektsvekst og dermed andre preferanser, behov og muligheter når det gjelder bolig og bosted. Flytteraten synker jevnt og trutt med alder etter fylte førti, og de over 80 år er minst mobile: under 5 promille flytter. Flytteraten for de yngste aldersgruppene mellom 0-19 år er høy sammenlignet med de eldste aldersgruppene, men det er sannsynligvis en følge av at de er «med på lasset» som barn til de mer mobile gruppene.

Innvandrere er en annen gruppe som er registeret med en høyere mobilitet enn resten av befolkningen, og de flytter særlig til sentrale strøk. Pr i dag er det likevel slik at mye av den innenlandske nettoutflyttingen fra distriktene veies opp av innvandrere. Fremover kan en endret sammensetning av innvandrere etter innvandringsgrunn bety andre former for mobilitet blant innvandrere. Siden 2011 har antallet som innvandrer på grunn av flukt steget, mens tallet pånye arbeidsinnvandrere har gått ned, så spørsmålet blir om flyktninger har en relativt større tendens til å flytte til sentrale strøk og om det blir flere av dem i Norge i framtiden.6

Det er en sterk sentraliseringstrend i Norge og globalt ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettbebygde strøk. Det har blitt skissert flere årsaker til at folk flytter til byer, basert blant annet på økonomiske forhold og preferanser. Det har vist seg at bedrifter og arbeidere i byområder er mer produktive, antakelig som følge av seleksjon og at de nyttiggjør seg av fordelene tilknyttet til nærhet og skala. Dette kan føre til at arbeidere flytter til sentrale strøk på grunn av jobbmuligheter og høyere lønn. En annen årsak til at folk flytter til byene kan være disse stedenes attraktivitet, med blant annet større kulturtilbud, bedre shopping-muligheter og et mangfold av restauranter. Etter hvert som byen og kundemassen vokser kan tjenester utvides slik at man får en positiv effekt av befolkningsvekst på byens attraktivitet. Preferanser for sosialt nettverk kan også påvirke sentraliseringen. For eksempel kan det være slik at jo flere som flytter til byen, jo flere følger etter for å bo i nærhet av venner og familie.7 

Da befolkningsframskrivingen for 2016-2040 benytter flyttingen over årene 2006-2015 for å beregne flytteratene, forutsettes det derfor at den beskrevne flyttetrend vil fortsette. 


5 Saks og Wozniak 2011 i Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå

6 Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå

7 UN 2006; Ciccone og Hall 1996; Combes mfl. 2010, Glaeser mfl. 2001; Leknes 2015 i Økonomiske analyser 4/2015, Statistisk sentralbyrå


Flere eldre og større omsorgsbyrde

Særlig interessant for fylket er alderssammensetningen av befolkningen. Det har stor betydning både for hvilke tjenestetilbud som det er behov for i dag, og er en vesentlig indikator for hvilke tjenester som vil bli etterspurt i fremtiden. Hedmark har en eldre befolkningen enn Norge forøvrig, slik det også fremgår av Figur 14. Særlig i alderen 50-70 år er det en større «topp» i befolkningskurven i Hedmark enn i Norge. Siden menn er i flertall blant de som innvandrer og siden at det fødes flere gutter enn jenter, er det flertall av menn i de fleste aldersgrupper. Det gjelder nesten konsekvent frem til 60 års alderen i Hedmark og 67-årsalderen i Norge. Etter dette tidspunktet er det er flere kvinner enn menn i befolkningen. 

Fremskrevet i alternativ MMMM, ser vi at det vil bli flere eldre i befolkningen (se Figur 14 og Figur 13). Mens størstedelen av befolkningen i dag er mellom 45 og 55 år, vil størstedelen av befolkningen i 2030 være mellom 55 og 65 år (se Figur 15). Gruppen av de 80-89-årige vil få særlig stor prosentmessig vekst frem imot 2030. I tiden etter år 2030 er den største prosentmessige veksten blant de over 90 år. Veksten vil her være på over 200%, sett i forhold til befolkningstallet i 2016. Prosentmessig vekst kan imidlertid lett bli misvisende, da det ikke avspeiler hvor store de enkelte aldersgrupper er i faktiske tall. Blant de eldre er den største aldersgruppering de fra 67 til 79 år, som vi forventer vil bli over 34 000 personer i 2040 (i dag er de litt over 24 000 personer). Til sammenlikning vil gruppen av de 80-89årige gå fra 9 000 personer i 2016 til 16 000 personer i 2040 (se Figur 17 og Tabell 4) 

Vi ser av Figur 16 og Tabell 5 at det også er vekst i noen av yngre aldersgrupper, blant annet i aldersgruppen 0-5 år hvor det kan ventes 10% vekst. Mens det altså generelt sett ventes befolkningsvekst i fylket, er det enkelte aldersgrupper som vil bli redusert, og det gjelder særlig de mellom 16 og 19 år. Målgruppen for de videregående skoler, dvs. de som er i alderen 16-18 år, vil bli redusert og det gjelder særlig frem imot 2020. Reduksjonen ventes å vedvare frem til år 2032, hvoretter det igjen vil skje en økning i aldersgruppen 16-18 år. Økningen er likevel ikke større enn at det i de fleste regioner vil være færre i denne aldersgruppen i 2040 enn det er i dag (se Figur 18 og Tabell 6). I og med vi her ser på enkelte alderstrinn på regionnivå er framskrivningstallene beheftet med noe større usikkerhet enn når vi ser på befolkningen som helhet. Men utviklingen mot færre 16-18åringer i fylket de neste 15-20 år bør ansees som relativ sikker. Det er samtidig også en videreføring av den trenden vi allerede har sett de seneste 5-6 år. 

For å beskrive forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre, brukes ofte begrepet omsorgsbyrde. Det kan defineres som antall barn (0-19 år) pluss antall eldre (70+), delt på antall personer i det som kan regnes som yrkesaktiv alder (20-69 år). I dag er omsorgsbyrden for eldre i Hedmark på 0,2, som innebærer at det er 20 personer i pensjonsalder per 100 personer i yrkesaktiv alder. Omsorgsbyrden for barn er på 0,4.

Figur 18 og Figur 19 vises den historiske og fremtidige utviklingen i omsorgsbyrden, fordelt på omsorgsbyrden for eldre og omsorgsbyrden for barn, for henholdsvis Hedmark og Norge. Tidligere, og også i dag, er omsorgsbyrden for barn dominerende, men utover i framskrivingsperioden blir det stadig flere eldre per person i yrkesaktiv alder. I 2040 er det flere personer i alderen 70 år eller mer enn det er barn og tenåringer i Hedmark, slik at eldre og barn bidrar nesten like mye til omsorgsbyrden. Omsorgsbyrden vil være større i Hedmark enn i Norge for øvrig. Det skyldes den høye andel eldre i befolkningen. 

Menn og kvinner etter etåring alder (2016)

Befolkningen i Hedmark fordelt på barn/unge, voksne og eldre i 2016, 2020,2030 og 2040

Figur 11

Aldersfordeling i befolkningen. Hedmark og Norge i 2016 og 2030

Figur 15

Prosentmessig vekst i den yngre del av befolkningen i Hedmark

Figur 16

Prosentmessig vekst i den eldre del av befolkningen i Hedmark

Figur 17

Antall yngre personer
Antall yngre personer 2016 2030 2040
0-5 år       11 224                 12 238            12 181
6-12 år            15 143                 15 486            15 898
13-15 år              6 845                   6 392              7 157
16-19 år              9 933                   9 024              9 618
Antall eldre personer
Antall eldre personer 2016 2030 2040
67-79 år 24 956 30 621 34 305
80-89 år 8 887 13 809 15 995
90 år og eldre 2 069 2 387 4 367

Registrert og framskrevet prosentmessig utvikling i antall 16-18-åringer i Hedmark

Figur 18

.Utvikling i antall 16-18åringer i Hedmark og regionene (framskrevet i alternativ MMMM)
  Antall 16-18 åringer i Hedmark Endring 2016-2020 Endring 2016-2030 Endring 2016-2040
  2016 2020 2030 2040 Antall % Antall % Antall %
Hedmark 7368 6825 6721 7242 -543 -7 % -647 -9 % -126 -2 %
Hamarregionen 3486 3207 3354 3609 -279 -8 % -132 -4 % 123 4 %
Nord-Østerdal 662    579 527 528 -83 -13 % -135 -20 % -134 -20 %
Sør-Østerdal 1267 1263  1179 1366 -4 0 % -88 -7 % 99 8 %
Glåmdalen 1953   1776 1661 1739 -177 -9 % -292 -15 % -214 -11 %

Omsorgsbyrde for barn og eldre i Hedmark

Figur 19

Omsorgsbyrde for barn og eldre i Norge

Figur 20



Ifølge Statistisk sentralbyrå vil aldringen i Norge være mye sterkere i distriktene enn i byene. Det skyldes både at unge mennesker ofte flytter til sentrale strøk, at innvandrere ofte bosetter seg i byer og at disse tilflytterne ofte også får barn i sentrale strøk. Det skaper store utfordringer på sikt for distriktskommuner ved at de beholder de eldre, mens de yngre forsvinner. Når yngre voksne fraflytter, vil også antall barn i distriktene gå ned.

Bare 12 prosent av Oslos befolkning vil være 70 år eller mer i 2040, mens hver tredje person vil være 70 år eller eldre i enkelte distriktskommuner, ifølge hovedalternativet MMMM. Kartet i Figur 21 viser aldringens geografiske fordeling i Hedmark i 2040. Aldringen er svakere i og rundt de store byområdene og sterkere i distriktene.


Andel i alderen 70+ i kommunene i år 2040, fremskrevet i alternativ MMMM

Figur 21

Flere innvandrere

Det ventes å bli flere innvandrere i Norge i årene som kommer. I SSBs hovedalternativ øker de fra 700 000 i Norge i dag til 1,4 millioner i midten av 2040-årene, og videre til 1,7 millioner i 2060. Dette skyldes at det forventes en relativt høy nettoinnvandring framover. Framskrivingene av innvandringen til Norge er svært usikre, og det gjøres ikke framskrivninger av innvandrere på fylkes- og kommunenivå. En grovt anslag for Hedmark er derfor at vi her vil se samme tendens som Norge for øvrig, dvs. at det ventes en fordobling i antall innvandrere frem imot 2040. I dag er det 16 500 innvandrer i Hedmark. Hvis det er skjedd en fordobling i antallet av innvandrere i 2040, vil det da være ca. 33 000 innvandrere i Hedmark på det tidspunktet. Også antall personer født i Norge med to innvandrerforeldre vil da ha økt betydelig.

I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ (MMMM) antar SSB at innvandringen først vil få en liten topp på grunn av asylsituasjonen i Norge og Europa, og det vil deretter stabilisere seg på et litt lavere vekstnivå enn vi har sett de siste årene. Vi har også sett at utvandringen har økt, og det ventes fremover også å være en stadig større utvandring fra Norge. Det skyldes først og fremst at det ventes å bo stadig flere innvandrere i Norge, og innvandrere har høyere sannsynlighet for å utvandre enn befolkningen ellers. Tross høyere utvandring og litt lavere innvandring, vil innvandringen fortsatt være en stor bidragsyter til befolkningsveksten. Men mens det forventes en relativ stabil innvandring på lang sikt fra landgruppe 1 (vesteuropeiske land, Canada, USA, Australia og New Zealand), forutsetter SSBs modeller at det kommer en tydelig nedgang i innvandringen fra landgruppe 2 (østeuropeiske EU-land). For landgruppe 3 (resten av verden) blir det på kort sikt en økning pga. den nåværende flyktningsituasjonen, og den ventes også fremover å ligge på et noe høyere innvandringsnivå enn den gjør i dag. Mindre arbeidsinnvandring og flere flyktninger synes altså å være realistisk i årene framover. Da de to innvandringsgruppene har ulike forutsetninger og behov kan denne utviklingen derfor også få konsekvenser for behovet for integrering, inkludering på arbeidsmarkedet, sosiale støtteordninger osv. Fylket og kommunene bør derfor vurdere hvordan man på best mulig måte kan være på forkant med denne utviklingen.

Innvandringen påvirker aldringen i samfunnet. Fordi innvandrere vanligvis er relativt unge når de kommer til landet, bidrar dette til å bremse aldringen. Likevel vil selv en høy innvandring til Norge ikke stoppe aldringen helt, blant annet fordi innvandrere også blir eldre etter hvert. At vi har positiv nettoinnvandring til Norge vil kunne bidra til å dempe den framtidige omsorgsbyrden for barn og eldre en del, hvis de som kommer fremover er i den arbeidsaktive alder. Men selv med høy innvandring til Norge vil omsorgsbyrden øke. Dagens innvandrere i Norge er relativt unge. De vil bli eldre, og i SSBs hovedalternativ MMMM blir det en markant økning i antall innvandrere i de eldste aldersgruppene. Innvandringen til Hedmark har vært høy i perioden 2006-2015. Hedmark har pr i dag likevel en litt lavere andel innvandrere enn landet for øvrig, men ellers følger aldersfordelingen av innvandrerne den samme som Norge for øvrig. Det betyr at andelen av innvandrere av høyest blant små barn og de unge i yrkesaktiv alder (20-44 år). Andel innvandrer er lavest i de eldste aldersgrupperinger (over 67 år). Innvandringen til Hedmark har altså særlig påvirket antall personer i aldersgruppene mellom 20 og 50 år. Innvandrere har dermed allerede i dag bidratt til å jevne ut aldersfordelingen i samfunnet. Et av de minste kullene i Norge blant ikke-innvandrer er de som var 32 år gamle ved nyttår. Samtidig utgjør personer på 32 år den største aldersgruppering, hvis man ser på innvandrere alene.

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av hele befolkningen

Figur 22

Få fødte per kvinne i Hedmark – også fremover

Antall barn pr kvinne i Hedmark har falt siden 2009 til et nivå på 1,6 i dag (også kalt fruktbarhetstallet). Hedmark følger de årlige svingninger i fruktbarhetstallet som vi ser i Norge for øvrig, men har i utgangspunktet et lavere nivå i fruktbarhetstallet: Altså får kvinnene i Hedmark færre barn enn den gjennomsnittlige norske kvinne. Hedmark er sammen med Oslo og Telemark blant de med det laveste nivå i fruktbarhetstallet i Norge.

Fallet i fruktbarhetstallet siden 2009 menes i hovedsak å kunne forklares av to forhold: At kvinner har utsatt barnefødsler og at de i stadig mindre grad velger å få tre eller flere barn. Årsaken er sammensatt, men kvinners stadig økende utdanningsdeltakelse og -nivå og økte arbeidsdeltakelse er uten tvil blant hovedforklaringene. Innvandrere har høyere fruktbarhet enn resten av befolkningen, til tross for en kraftig reduksjon de siste 20 årene. Innvandrernes bidrag til fruktbarhetstallet blant alle bosatte kvinner er imidlertid beskjedent og har vært relativt stabilt over tid.8

SSB forutsetter i deres hovedalternativ (MMMM) at dagens nivå for fruktbarheten vil fortsette i framtiden. De relativt markerte regionale forskjeller i fruktbarheten holdes konstante i modellen gjennom framskrivingsperioden. Dermed ventes fruktbarheten også fremover å være blant landets laveste i Hedmark. Det publiseres imidlertid ikke spesifikke framskrivningstall for fruktbarheten på regionsnivå, og figuren herunder inneholder derfor kun historiske data.


8Syse m.fl 2016: Fruktbarhet, Økonomiske analyser 3/2016. SSB. 


Antall barn pr kvinne

Figur 23. Samlet fruktbarhetstall er summen av 1-årige aldersavhengige fruktbarhetsrater 15-49 år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer.

Levealderen ventes fortsatt å øke

Forventet levealder ved fødselen er i 2015 den høyeste i Norge noen gang, både for menn og kvinner. Levealderen i Norge har steget tilnærmet uavbrutt siden 1960-tallet, for både menn og kvinner. I kortere perioder har levealderen stagnert noe, men fra 1990 har forventet levealder ved fødselen steget med nesten syv år for menn og litt over fire år for kvinner. Forskjellen mellom kvinners og menns forventede levealder er blitt stadig mindre de siste tiårene og var i underkant av fire år i 2015.

Fordi dødeligheten i yngre aldersgrupper er svært lav, er økningen i levealder de siste tiårene mest en konsekvens av at eldre lever lenger. Dette skyldes at det har skjedd betydelige endringer i livsstil og andre underliggende risikofaktorer for sykdommer som forårsaker de fleste dødsfallene i Norge, men også en rask medisinsk og teknologisk utvikling på behandlingssiden. Spesielt hjerte- og karsykdommer utgjør en stadig synkende andel av alle dødsfall årlig. Tall fra Dødsårsaksregisteret viser at under en tredel av alle dødsfall i 2014 skyldes hjerte- og karsykdommer, mot over halvparten tidlig på 1970-tallet. Mens andelen dødsfall som følge av hjerte- og karsykdommer har sunket betraktelig over tid, har andelen dødsfall som skyldes kreft økt – fra under en femtedel tidlig på 1970-tallet til nesten en tredel i dag. Dette skyldes i hovedsak at befolkningen er blitt eldre – de aldersspesifikke dødsratene for kreft har holdt seg relativt stabile. Andelen dødsfall relatert til sykdommer i åndedrettsorganer (unntatt kreft), som i stor grad knyttes opp mot tobakksbruk, har vært relativ stabil over tid, på rundt ti prosent. Dødeligheten som kan knyttes til demens på grunn av en aldrende befolkning øker. I 2014 døde nesten åtte prosent av demens, som er en firedobling fra 2000. Andelen voldsomme dødsfall, som ulykker, selvmord og drap, er markant men stabil, og utgjør fortsatt om lag seks prosent av alle dødsfall.9

Vesentlige endringer i risikofaktorer som for eksempel røyking, blodtrykk, kolesterol, fysisk (in)aktivitet, alkoholinntak og overvekt påvirker også forventet levealder. Fra 2005 til 2015 ble andelen menn som røyker daglig halvert (fra 26 til 13 prosent). For kvinner var ikke nivået like høyt i utgangspunktet – og nedgangen har også vært noe svakere.10

I SSBs framskrivning (MMMM) forutsetter de at menns forventede levealder ved fødselen vil stige noe svakere framover – med rundt syv år fram til 2060, til 87,2 år. For kvinner forutsetter de en noe mindre bratt stigning, på rundt fem år, til 89,2 år. Selv om veksten i levealder ventes å være noe svakere fremover, vil den norske befolkningen fortsatt bli betydelig eldre, og særlig sterk vil veksten være blant de aller eldste. Konsekvensene av en økt levealder er ikke opplagte, hverken for samfunnet som helhet eller for enkeltindividene det angår. Dette skyldes at vi vet lite om hvordan sykeligheten endrer seg når levealderen øker. En foreløpig konklusjon fra et nytt studie ser ut til å være at vi ikke nødvendigvis har fått færre år med sykdommer enn før, kanskje snarere flere. Likevel ser det ut til at vi klarer oss bedre med disse sykdommene enn tidligere. Dette kan henge sammen med bedre medisinsk behandling, bedrede fysiske omgivelser og teknologi som tilrettelegger for at man kan klare seg selv, og at eldre i dag har mer utdanning enn eldre hadde før i tiden. I 2014 anslo Statistisk sentralbyrå at 84% av kvinners levetid vil være i god helse, mens dette gjelder hele 91% av menns levetid. Samtidig tyder de samme tallene på at antall år i god helse har økt siden 2005. Kvalitetsøkinger i helsesektoren kombinert med aldringen av befolkningen vil nødvendigvis medføre økte framtidige kostnader knyttet til helse og omsorg, uavhengig av hvordan utviklingen i sykelighet vil bli framover.11

I framskrivinger av regional dødelighet tar SSB utgangspunkt i eksisterende forskjeller mellom fylkene, og viderefører disse forskjellene gjennom framskrivingsperioden. I den regionale framskrivingen har de tatt utgangspunktet i regionale dødelighetsforskjeller som snitt av de siste ti årene. Til sammenligning var denne perioden på fem år i forrige framskriving. Dette er endret for å få mer stabile rater i hver region, og for å ivareta et mer langsiktig konjunkturperspektiv som kan ha betydning for dødelighetsmønstrene.

På fylkesnivå var forventet levealder ved fødselen høyest for menn i Akershus og Møre og Romsdal i perioden 2011-2015 (rundt 80,5-80,6 år) – mens den var lavest for menn i Finnmark (rundt 77,2 år). Blant fylkene har Hedmark landets tredje laveste forventede levealder for menn og femte laveste for kvinner.

Forskjellene mellom fylkene er størst når man ser på forventet levealder ved fødselen. Dette gjelder både observerte og framskrevne tall. Det er altså i hovedsak ulikheter i relativt tidlig død som skaper de største skillene. Ved alder 65 og 70 år er de absolutte forskjellene mellom fylkene mindre.

Hvor mange som dør i hvert fylke, avhenger både av folketall, aldersstruktur og dødeligheten på det aktuelle stedet. Fremover ventes antall døde å stige. Dette har sammenheng med en forventet befolkningsvekst, fortsatt økende levealder og at de store etterkrigskullene vil komme inn i de eldste aldersgruppene. Den største prosentvise veksten i antall døde frem mot 2040 ventes å komme i Akershus og Rogaland, mens den er mest begrenset i Hedmark. Dette er tilfellet både i hovedalternativet og i de øvrige levealdersalternativene.


9 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt 2015 og Kreftregisteret 2015 i Syse mfl. 2016: Dødelighet og levealder i Økonomiske analyser 3/2016. SSB.
10 Syse mfl. 2016: Dødelighet og levealder i Økonomiske analyser 3/2016. SSB.
11 Chatterija 2015, OECD 2013 og Statistisk sentralbyrå 2015 i Økonomiske analyser 3/2016. SSB.


Hva skjer i kommunene?

Det er stor spredning i befolkningsveksten i fylkets kommuner over perioden 2016 til 2040. Det ventes over 10% vekst i 10 av fylkets kommuner. 4 kommuner har mellom 0 og 10% vekst, mens de resterende 8 kommuner har en negativ befolkningsutvikling. Det gjelder i Hedmark, som i landet for øvrig, at det er byene og kommuner tett ved byer som vokser, mens det ofte er kommuner som ligger perifert til, altså langt fra et tettsted av størrelse, som får nedgang. Det skal tilføyes at framskrivningene for de små kommuner vil være beheftet med større usikkerhet, da ratene og sannsynlighetene som inngår i framskrivningsmodellen blir mer ustabile når de beregnes for en liten folkemengde. I tillegg vil endringer i de små befolkningstallene, raskere gi seg utslag i store prosentmessige variasjoner. Med andre ord bør de beregnede folketallene for mindre kommuner primært tolkes som tendenser.

Registrert og fremskrevet folkemengde i kommunene i Hedmark med 8 års intervall
  Registrert folkemengde Forventet folkemengde (ifølge alternativ MMMM)  
Årstall 1992 2000 2008 2016 2024 2032 2040 Vekst 2016-2040
Elverum 17 514 18 046 19 465 21 030 22 897 24 811 26 629 27 %
Sør-Odal 7 360 7 349 7 787 7 901 8 366 8 960 9 529 21 %
Hamar 26 000 26 545 27 976 30 120 32 010 34 005 35 657 18 %
Stange 17 610 17 928 18 821 20 119 21 378 22 659 23 759 18 %
Tynset 5 416 5 473 5 400 5 580 5 879 6 212 6 559 18 %
Ringsaker 31 197 31 622 32 144 33 597 35 136 36 828 38 347 14 %
Kongsvinger 17 478 17 349 17 361 17 835 18 521 19 449 20 344 14 %
Åmot 4 412 4 379 4 329 4 429 4 628 4 848 5 048 14 %
Nord-Odal 5 307 5 089 5 091 5 131 5 306 5 579 5 841 14 %
Løten 7 046 7 188 7 251 7 588 7 937 8 266 8 550 13 %
Alvdal 2 435 2 417 2 413 2 426 2 465 2 540 2 622 8 %
Åsnes 8 522 8 112 7 581 7 456 7 446 7 600 7 750 4 %
Eidskog 6 471 6 409 6 397 6 142 6 087 6 201 6 309 3 %
Tolga 1 868 1 812 1 697 1 620 1 595 1 609 1 632 1 %
Os 2 054 2 148 2 047 1 956 1 889 1 889 1 876 -4 %
Trysil 7 304 7 069 6 741 6 525 6 375 6 290 6 219 -5 %
Våler 4 352 4 063 3 869 3 760 3 693 3 626 3 551 -6 %
Stor-Elvdal 3 278 3 012 2 680 2 600 2 529 2 474 2 407 -7 %
Grue 5 702 5 442 5 078 4 763 4 549 4 483 4 405 -8 %
Rendalen 2 460 2 257 2 029 1 881 1 792 1 734 1 666 -11 %
Folldal 1 946 1 814 1 674 1 592 1 487 1 410 1 362 -14 %
Engerdal 1 707 1 580 1 458 1 305 1 165 1 078 1 011 -23 %

Ser man på den veksten som har vært og den som vi venter fremover, så vil de fleste kommunene få større vekst i tiden som kommer, enn de har hatt hittil. Bykommuner og de nærliggende kommuner har hatt og vil trolig også fremover få fylkets høyeste vekstrate. Sør-Odal, Tynset, Ringsaker, Kongsvinger, Åmot, Nord-Odal, Løten og Alvdal er blant de som kan få noe høyere vekst fremover enn de har hatt tidligere. De fleste kommuner som har hatt befolkningsnedgang vil også få det fremover, men da i noe mindre omfang enn tidligere. Engerdal har hatt og ventes også fremover å få en betydelig befolkningsnedgang (se Tabell 7 og Figur 24).

Befolkningsveksten på kortere sikt (frem til 2020) viser nesten samme bilde, men med mer moderat vekst. Flere kommuner vil oppleve befolkningsnedgang innenfor et fire års perspektiv enn sett i et lengere 10-20 års perspektiv (se Figur 25).

Registrert og fremskrevet befolkningsvekst i kommunene 2000-2032
  Registrert vekst siste 16 år (2000-2016) Forventet vekst kommende 16 år (2016-2032) (MMMM)
Elverum 17 % 18 %
Sør-Odal 8 % 13 %
Hamar 13 % 13 %
Stange 12 % 13 %
Tynset 2 % 11 %
Ringsaker 6 % 10 %
Kongsvinger 3 % 9 %
Åmot 1 % 9 %
Nord-Odal 1 % 9 %
Løten 6 % 9 %
Alvdal 0 % 5 %
Åsnes -8 % 2 %
Eidskog -4 % 1 %
Tolga -11 % -1 %
Os -9 % -3 %
Trysil -8 % -4 %
Våler -7 % -4 %
Stor-Elvdal -14 % -5 %
Grue -12 % -6 %
Rendalen -17 % -8 %
Folldal -12 % -11 %
Engerdal -17 % -17 %

Forventet befolkningsvekst i kommunene på kort sikt (2020) og lengre sikt (2032)

 

Figur 25

Figur 25

Foto: Kartverket (Creative commons attribution sharealike 3.0)

Figur 26

Figur 26

Foto: Kartverket (Creative commons attribution sharealike 3.0)

Et blikk på Innlandet

I lys av regionreformen og et nylig fattet fylkestingsvedtak om å utrede mulighetene for sammenslåing med Oppland, er det relevant å se på hvilke likheter og forskjeller det er i befolkningsutviklingen i Hedmark og Oppland. Det har historisk sett vært 5 000- 7 000 færre innbyggere i Hedmark enn i Oppland. Siden år 2000 har befolkningsøkningen i de to fylkene vært nesten lik, men med litt mindre vekst i Oppland enn i Hedmark. Frem mot 2040 ventes forskjellen i befolkningstall å øke, slik at det da forutsees rundt 9 000 færre innbyggere i Oppland enn i Hedmark. Det skyldes at befolkningsveksten ventes å bli litt større i Hedmark (se Figur 27 og Figur 28).

På kommunenivå vil begge fylkene få sin største vekst i den sørlige del av fylkene samt i de større byene. Hamar, Stange, Elverum, Sør-Odal i Hedmark og Lillehammer, Gjøvik, Gran, Jevnaker, og Lunner ventes alle å få mer enn 7% befolkningsvekst i løpet av de kommende 10 årene. Hedmark har flere kommuner hvor det ventes en større befolkningsnedgang enn Oppland, hvor et flertall av kommunene ventes å få noe nær null-vekst (lite befolkningsendring). Når Hedmark likevel samlet sett ventes å få litt større befolkningsvekst enn Oppland, skyldes det større vekst i byene og de bynære områder. Hedmark kan på denne måte fremstå som et fylke med større kontrast mellom befolkningsutviklingen i distriktene og de urbane områdene, enn det som er tilfellet i Oppland.

Alderssammensetningen er veldig ensartet i Hedmark og Oppland (se figurene på side 34 og frem). Fylkene har flere eldre i befolkningen enn gjennomsnittet for Norge, og eldre-andelen vil øke til 24-25% i 2040. Pr i dag er ca. 60% av befolkningen i den yrkesaktive alder (20-66 år). 2040-prognosene tilsier at denne andelen reduseres til 55% i begge fylkene. Samtidig vil det bli færre barn og unge. Reduksjonen i de 6-15årige vil bli litt kraftige i Hedmark enn i Oppland, men ellers vil fylkene få en veldig ensartet utvikling i befolkningssammensetningen, så sant at prognosene slår til. 
Hedmark og Oppland har samme lave og fallende nivå i antall fødte per kvinne (fruktbarhetstallet). De siste to årene har det imidlertid vært en oppbremsing i den fallende trenden i Oppland, mens Hedmark fortsatt har en nedadgående kurve. Det betyr at Oppland pr i dag har et litt høyere fruktbarhetstall enn Hedmark. Fylkene står også overfor mange av de samme folkehelseutfordringene, og det er stort sett samme andel innvandrere i befolkningen (9-10%), Andelen som bor i tettsteder er på samme lave nivå i begge fylkene (56-57%), og den registrerte ledigheten er lav i både Hedmark og Oppland. Begge fylkene har hatt en positiv utvikling mot færre ledige, og i juli 2016 var 2,4% av arbeidsstyrken helt ledige i Hedmark. Det tilsvarende tallet for Oppland var på 1,9%, hvilket er det nest laveste ledighetsnivået i Norge. Innlandsfylkene er i svært liten grad påvirket av nedgangen i oljerelatert næringsliv, og den lave oljeprisen har bidratt til at kronen har svekket seg. Dette har igjen medført at bedrifter innen deler av industrien (den eksportrettede) og innen turist- og reiselivsbransjen har gått bra. For Hedmark er det av stor betydning at en stor del av næringslivet leverer varer og tjenester til et regionalt/nasjonalt marked, og derfor er vi også mindre utsatt for internasjonale konjunkturer.

Registrert og fremskrevet antall innbyggere i Hedmark og Oppland

Figur 26

Registrert og framskrevet (MMMM) befolkningsvekst i prosent med utgangspunkt i år 2000

Figur 27

Framskrevet befolkningsvekst (MMMM) i prosent med utgangspunkt i år 2016

Figur 28

Forventet befolkningsvekst i kommunene i Hedmark og Oppland 2016-2026

 

Framskrevet prosentvis vekst i kommunene 2016-2026

Figur 30

Foto: Kartgrunnlag: Kartverket (Creative commons attribution sharealike 3.0)

Framskrevet vekst i kommunene 2016-2026

Figur 29

Foto: Kartgrunnlag: Kartverket (Creative commons attribution sharealike 3.0)

Registrert og forventet aldersfordeling i befolkningen i Hedmark

Figur 31: Framskrevet i alternativ MMMM

Registrert og forventet aldersfordeling i befolkningen i Oppland

Figur 32: Framskrevet i alternativ MMMM

Befolkningspyramide for Hedmark 2016

Figur 33

Befolkningspyramide for Oppland 2016

Figur 34

Befolkningspyramide for Hedmark 2040

Figur 36: Framskrevet i alternativ MMMM

Befolkningspyramide for Oppland 2040

Figur 35: Framskrevet i alternativ MMMM

Oppsummering og refleksjon

Befolkningsprognoser er en god indikator for hvilke større samfunnstendenser som forventes i fremtiden. Med dette dokumentet har vi lagt vekt på å gi innblikk i noen av disse tendensene og tegnet et grovt skissert fremtidsbilde av Hedmark. Vi har fokusert på befolkningsutvikling og de faktorene som bidrar til befolkningsvekst. Selv om befolkningsutvikling ikke alene er det som tegner utviklingen i et samfunn, er det en god indikator for noen vesentlige aspekter for både offentlige aktører og enkeltpersoner: Aldersfordelingen er en viktig parameter for behovet for omsorgs- og helsetjenester, tilflytting eller redusert fraflytting er vesentlig for å opprettholde levende lokalsamfunn, graden av innvandring er en sterk indikator for både innenlandske og utenlandske forhold osv. Kort sagt er befolkningsutvikling noe som avspeiler mange samfunnsmessige forhold. Nettopp derfor er dette også en tematikk som det er viktig at samfunnsplanleggere og politikere forholder seg til.

SSB leverer nye befolkningsprognoser annethvert år. Den ferske framskrivningen fra juni i år bygger på endrede forutsetninger og gir derfor også et litt justert fremtidsbilde i forhold til den forrige framskrivning. Ifølge SSBs hovedalternativ (MMMM) kan fylket ventes å ha en befolkning på 221 000 i 2040. Det er 1 000 personer mindre enn det SSB forutså i den forrige prognosen. Likevel er det store fremtidsbildet uendret og Hedmark vil oppleve flere av de samme trender som det sees på nasjonalt nivå: Det vil bli flere innbyggere, flere eldre, flere innvandrere og flere bosatt i sentrale strøk. Befolkningsveksten i Hedmark vil samtidig bli høyere enn den har vært de siste 10-15 år.

Det siste tiåret har befolkningsveksten i Norge vært så sterk at den prosentvise økningen i noen år har vært høyere enn den prosentvise økningen i verdens totale befolkning. Det skyldes først og fremst høy innvandring. Befolkningsveksten fremover ventes også å bli relativ høy, sammenlignet med framskrevet befolkningsvekst i en del andre land. Den framskrevne eldrebølgen i Norge vil imidlertid bli langt svakere enn det som forventes i flere sammenlignbare land. Det er et viktig perspektiv å bringe med seg, når vi fordyper oss i den regionale utvikling i Norge.

Hedmarks demografiske utgangspunkt, dvs. aldersfordelingen i befolkningen, er imidlertid blant Norges mest utfordrende. Befolkningen reproduserer ikke seg selv, og fylket er dermed helt avhengig av innvandring og tilflytting for vekst. Uten noen tilflytting ville Hedmark få landets laveste befolkningsvekst blant fylkene. Når Hedmark ikke er blant fylkene med lavest forventet vekst, er det altså et resultat av at det forventes en relativ høy innvandring og tilflytting til fylket. I og med at innvandring er det som er aller vanskeligst å fremskrive, er det derfor også en stor usikkerhet i framskrivningen for Hedmark. Hvis innvandringen blir som forventet vil vi få vekst, men hvis innvandringen blir lavere enn forutsett, kan det medføre lav vekst eller til og med en befolkningsnedgang. Det kan tenkes at SSBs prognose over innvandring er altfor optimistisk, også for Hedmark, og hva blir da konsekvensen? Samtidig er det også usikkerhet knyttet til hvilken type innvandrere som vil komme, men mindre arbeidsinnvandring og flere flyktninger synes å være realistisk i de nærmeste årene framover.

For å beskrive forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre, brukes ofte begrepet omsorgsbyrde. Omsorgsbyrden vil øke de kommende år, pga. en høyere andel eldre i befolkningen, og omsorgsbyrden vil være større i Hedmark enn i Norge for øvrig. Samtidig vil det skje en sterk sentralisering, hovedsakelig som en konsekvens av at flere flytter og innvandrer til byene og bynære strøk. De som flytter til byene og innvandrer er relativt unge og i fruktbar alder. Dette fører til at den generelle aldringen av befolkningen treffer distriktskommunene spesielt hardt. Da levealderen samtidig forventes å øke, og vi også fremover tror at det vil bli født få barn pr kvinne, forsterkes trenden mot flere eldre, og færre barn og unge i befolkningen.

Det er stor spredning i befolkningsveksten i fylkets kommuner over perioden 2016 til 2040. Det ventes over 10% vekst i 10 av fylkets kommuner. 4 kommuner har mellom 0 og 10% vekst, mens de resterende 8 kommuner har en negativ befolkningsutvikling. Det gjelder i Hedmark, som i landet for øvrig, at det er byene og kommuner tett ved byer som vokser, mens det ofte er kommuner som ligger perifert til, altså langt fra et tettsted av størrelse, som får nedgang. Framskrivningene for de små kommuner er imidlertid beheftet med større usikkerhet.

Alt i alt vil fremtiden bringe oss både muligheter og utfordringer. For noen kommuner vil sentraliseringen bety vekst, mens det for andre vil bety en økende fraflytting. Noen vil rammes mer av eldrebølgen enn andre, mens noen vil få en større andel innvandrere i befolkningen. Historisk sett har fylket hatt et av landets laveste vekstnivåer i befolkningstall. Selv om dette ikke vil endres markant, ventes fylket nå å få høyere vekstrater enn flere andre fylker. Samtidig vil Oslo og Akershus få landets høyeste befolkningstilvekst, og det kan gi gode muligheter for Innlandet.

Vi må være bevisste på at vi her nettopp taler om fremtiden, og ingen vet derfor hva som kommer til å skje. Med prognoser sier vi hva vi tror vil skje, primært basert på den historiske utviklingen. Nettopp derfor har vi muligheter for å påvirke utviklingen i den retningen vi ønsker. I dette dokumentet har vi ikke diskutert hva vi kan gjøre for å få den befolkningsutvikling vi ønsker. Den diskusjonen er viktig, og da blir det også relevant å inkludere betraktninger om klima- og miljømessig bæredyktighet, lokal samfunns- og stedsutvikling, folkehelse, infrastruktur, næringsliv og flere andre perspektiver. Region- og kommunereformen kan være en av flere anledninger til fornyet fokus på befolkningsutvikling. Vi håper at dette dokumentet inspirerer til debatt og interesse for fremtidig vekst i hele Hedmark.