Nyhetsarkiv / Ny Nasjonal Transportplan er lagt frem


Ny Nasjonal Transportplan er lagt frem

- Bedre infrastruktur skal gi hele landet enklere og tryggere reisehverdager, kortere reisetider, økt mobilitet og dermed økt konkurransekraft. Ingen av oss kjenner fremtiden, men vi skal sørge for at vi er klar for den. Derfor foreslår vi å bruke 1 064 milliarder kroner de neste 12 årene på modernisering av infrastrukturen og på utvikling av sikrere, mer effektive og grønnere transportløsninger, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Ny Nasjonal Transportplan er lagt frem

- Vi vet at muligheter for vekst og arbeidsplasser henger nøye sammen med at samferdselsløsningene er på plass. Jernbane, vei, havn, lufthavn og digital infrastruktur er nødvendig for at vi skal kunne ta hele landet i bruk. Vi må binde regionen tettere sammen og vi må fjerne køer og forurensing i og rundt byene våre. For å få folk til og fra jobb, for å få våre produkter ut til markedene, og for å kunne ta del i den stadig mer digitaliserte hverdagen, må vi styrke vår infrastruktur, sier samferdselsministeren.

Bygger nytt og stopper forfallet

- Det bygges, vedlikeholdes og organiseres bedre. I inneværende stortingsperiode har Regjeringen stoppet økningen i forfallet på vei og jernbane. Nå skal etterslepet reduseres og infrastrukturen utvikles med et mer langsiktig perspektiv gjennom den største og mest ambisiøs nasjonale transportplan noen sinne, sier samferdselsministeren.

- Framkommeligheten skal bli bedre for folk og næringsliv. Veier, jernbane, havner og farleder skal utbedres og moderniseres over hele landet. Vi bygger nye veier, og vi skal gjøre det effektivt og ikke stykkevis og delt. Vi vil bygge mer jernbane enn noen regjering har gjort på over 50 år. Samtidig tar vi vare på det vi har fra før, sier samferdselsministeren.

En bedre måte å bygge landet på – ikke bare mere penger

- Transportsystemet har lenge vært for lavt prioritert. Samtidig har Norge fått for lite igjen for pengene som er brukt på bygging, drift og vedlikehold. Derfor er det gjennomført reformer som effektiviserer transportsektoren. Det vil vi kunne høste gevinstene av i årene fremover. Vi har endret måten norsk samferdsel bygges og drives. Vi har i vår første regjeringsperiode vist vilje til å ta nødvendige valg, også utover det å øke budsjetter og bevilgninger, sier samferdselsministeren.

Verdiskaping og omstilling

Regjeringen vil at transportsystemet skal være sikkert, fremme verdiskaping og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

- Vi vil åpne for ny teknologi som forbedrer folks reisehverdager, gjør transport sikrere og bidrar til en omstilling til lavutslippssamfunnet. Dette er en transportplan som skaper nye muligheter for mange og legger til rette for videre vekst. Moderne og effektiv transport fremmer konkurransekraft og hjelper næringslivet å skape nye arbeidsplasser, sier samferdselsministeren.

Barnas transportplan

For første gang får barn og unge et eget kapittel i Nasjonal transportplan, en Barnas transportplan.

- Når vi bygger fremtidens veier og kollektivtransport, er det spesielt viktig å ta hensyn til barna. Barn skal føle seg trygge når de går eller sykler til skolen, når de blir fulgt til barnehagen og når de leker i nærområdet sitt, sier Solvik-Olsen.

536 milliarder kroner til vei

Regjeringen legger opp til at det skal brukes 536 milliarder kroner til veiformål i tolvårsperioden. I plandokumentet settes 57 prosent av planrammen av til veiformål.

- Vi legger opp til en ambisiøs plan for det norske veisystemet. Rekordhøye investeringer vil gi bedre framkommelighet for både personer og gods i hele landet, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Bygging av riksveier er prioritert, og det er planlagt å bruke 217 milliarder kroner i planperioden.

I Nasjonal transportplan settes det av totalt 24 milliarder kroner til skredsikring av riks- og fylkesveier. Også trygge gang- og sykkelforhold prioriteres høyt.

Tiltakene som er prioritert i Nasjonal transportplan gir ca. 290 km ny firefelts vei og 910 km øvrig ny vei i planperioden. Det lagt til grunn en ramme til drift og vedlikehold av veinettet på i overkant av 100 milliarder kroner i planperioden.

319 milliarder kroner til jernbane

Om lag 319 milliarder kroner er satt av til jernbaneformål. Dette utgjør om lag 35 prosent av den totale økonomiske rammen. 45 prosent av investeringsmidlene i den nye transportplanen er satt av til jernbane.

- I tettbefolkede områder er det spesielt viktig å få til en god kollektivsatsing. Togtransport er både raskt og arealeffektivt, men jernbanestrekningene i disse områdene møter ikke behovet. Mange steder er kapasiteten for liten, slik at det er nødvendig med ny infrastruktur som reduserer reisetidene og gir mulighet for flere avganger, sier samferdselsministeren.

Kortere reisetider og mulighet for flere avganger rundt de store byene er viktige satsinger. For passasjerer på InterCity-strekningene mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer vil tilbudet bli bedre etter hvert som nye dobbeltsporstrekninger står ferdig. Bygging av Ringeriksbanen åpner for et nytt togtilbud til Hønefoss. I Trøndelag skal elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen legge til rette for et mer miljøvennlig lokaltogtilbud med større kapasitet. På Vestlandet skal bygging av dobbeltspor på strekningen Arna-Stanghelle gi et raskere og tryggere togtilbud for lokaltog på Vossebanen.  Mange av tiltakene gir reduserte reisetider for fjerntogene mellom Oslo og de andre storbyene. Samtidig skal de investeres i oppgradering av Nordlandsbanen og Ofotbanen, som blir blant de første strekningene med moderne signalanlegg – ERTMS.

- For å legge til rette for at mer gods kan gå på bane, er det nødvendig med en spisset satsing. I denne planen har vi derfor satt sammen en egen pakke med tiltak. Elektrifisering av banestrekninger, nye banekoblinger, etablering og oppgradering av terminaler og flere krysningsspor er viktig for å styrke konkurransekraften til den skinnegående varetransporten, sier Solvik-Olsen.

Regjeringen vil fortsette arbeidet med å redusere vedlikeholdsetterslepet. Det legges opp til at 1/3 av dagens etterslep bli tatt igjen i løpet av planperioden. I tillegg skal store deler av jernbanenettet få nytt signalanlegg i løpet av planperioden. Disse tiltakene legger til rette for en mer driftsstabil jernbane med bedre punktlighet og regularitet.      

31,7 milliarder kroner til kyst

Det skal legges til rette for utviklingen av trygg og effektiv skipsfart langs kysten. Regjeringen legger opp til en ramme til kystfortmål i planperioden på 31,7 milliarder kroner.

En vesentlig del av midlene er knyttet til videreutvikling og modernisering av navigasjonsinfrastrukturen, for å sikre det høye sjøsikkerhetsnivået vi har i Norge. Etterslepet på navigasjonsinfrastrukturen (lys, lykter og andre merker) fjernes i løpet av første del av planperioden. Etterslepet på kaier og moloer kan lukkes i løpet av tolvårsperioden.

Til nyanlegg og større investeringer i farleder og fiskerihavner vil regjeringen bruke 13 milliarder kroner i planperioden. Av rammen er det lagt til grunn om lag 7,6 milliarder kroner til 34 nye prosjekter og 300 millioner kroner er forutsatt brukt til å fullføre igangsatte prosjekter. Stad skipstunnel, Borg havn del I og II, Andenes fiskerihavn, Værøy fiskerihavn og havne- og farledsprosjektet i Longyearbyen er de største havne- og farledsprosjektene.

Til større kjøp av utstyr og vedlikehold legger regjeringen til grunn 3,7 milliarder kroner. Dette innebærer blant annet innkjøp av to multifunksjonsfartøy som er viktige for å opprettholde sjøsikkerheten.

- Det er i 2017-budsjettet innført en tilskuddsordning for å stimulere til overføring av gods fra vei til sjø. Ordningen videreføres i Nasjonal transportplan og vil ha en årlig, gjennomsnittlig ramme på 100 millioner kroner i første seksårsperiode, og en totalramme på 1,7 milliarder kroner i tolvårsperioden.

- Vi vil i tillegg etablere en ny tilskuddsordning for havneinvesteringer. Den skal bidra til å fremme utvikling av effektive og miljøvennlige havner. Vi foreslår en ramme på 2 milliarder kroner i planperioden, sier Solvik-Olsen.

3,9 milliarder kroner til luftfart

Luftfarten er viktig for landet. Investeringer og drift av infrastruktur ivaretas primært gjennom Avinor. I Avinormeldingen som fremlegges samtidig med NTP fremkommer en lang liste med prosjekt og oppgaver Avinor jobber med. I transportplanen er det satt av 3,9 milliarder kroner til luftfart som ekstra bidrag inn til dette. Midlene skal gå til flytting av Bodø lufthavn og ny lufthavn i Mo i Rana. Infrastrukturen i luftfarten er selvfinansierende, og er derfor normalt ikke en del av Nasjonal transportplan. 

Flytting av lufthavnen i Bodø vil gi regionen en ny og moderne lufthavn, og samtidig frigi sentrumsnære arealer til nødvendig byutvikling. Regjeringen foreslår 2,4 milliarder kroner til ny lufthavn, og legger opp til byggestart i første periode.

Det er også behov for en ny og moderne flyplass på Helgeland. Derfor bidrar staten med midler til ny flyplass i Mo i Rana. Til sammen settes det av 1,47 milliarder kroner til prosjektet. Resterende beløp dekkes gjennom lokale bidrag.

Byområder og kollektivtransport

Det settes av 66,4 milliarder kroner til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen i de ni største byområdene. Dette inkluderer 24 milliarder kroner til kollektiv-, sykkel- og gangetiltak langs riksveg. 24,1 milliarder kroner i særskilt tilskudd til store kollektivprosjekt i de fire største byområdene. Dette er et tilskudd der staten tar halvparten av kostnadene på følgende prosjekt: Fornebubanen i Oslo og Akershus, metrotunnel i Oslo, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Superbuss trinn 1 i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren.

Det settes også av om lag 1 milliard kroner til stasjons- og knutepunktsutvikling langs jernbanen. Det er lagt til grunn til sammen 17,2 milliarder i belønningsmidler. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport fases gradvis ut, men belønningsmidlene videreføres i bymiljøavtalene og byvekstavtalene.

 Bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen vil være de viktigste redskapene for å sørge for å få flere til å reise kollektivt, sykle og gå i de ni største byområdene. Det overordnede målet med avtalene og ordningen er nullvekst i persontransport med bil.

Det er inngått bymiljøavtale mellom staten, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det er fremforhandlet et forslag til bymiljøavtale for Oslo og Akershus. Avtalen vil bli inngått når den er ferdig behandlet politisk. Det pågår forhandlinger om byvekstavtale for Bergen og Nord-Jæren.

Teknologimilliard og tilrettelagt lovverk

- Digitalisering og annen ny teknologi vil radikalt kunne endre måten vi planlegger reiser på, hvordan vi reiser og hvilke effekter reiser har på miljø og klima. Regjeringen vil gjennom ny Nasjonal transportplan legge til rette for en slik utvikling. Norge skal bli en teknologivinner på transport, sier samferdselsministeren.

Regjeringen foreslår å bruke 1 milliard kroner til innovasjon, pilotvirksomhet, FoU og en konkurranse om Smartere transport i Norge. Dette kommer i tillegg til satsingen på ny teknologi som skjer gjennom transportetatene og Avinor.

- Vi foreslår en konkurransearena for innovasjon, pilotprosjekter og FoU. Ordningen har vi kalt Pilot-T. Her vil ulike aktører få prøvd ut nye løsninger i praksis. For å stimulere til lokal innovasjon og utvikling i samferdselssektoren, invitere vi også fylkeskommuner og Oslo kommune til en konkurranse om Smartere transport i Norge. Det legges opp til å tildele 100 millioner kroner, fordelt på 1-3 vinnere.

Ny teknologi bidrar til det grønne skiftet

Transportplanen legger til rette for kutt i miljøskadelige utslipp fra transportsektoren. Sektoren står for om lag en tredel av utslippene i Norge, totalt 15,6 millioner tonn. Utslipp fra veitrafikk står for den største andelen.

I Perspektivmeldingen 2017 er det gjort framskriving av klimagassutslipp fra transportsektoren. Her blir det anslått at utslippene vil reduseres med om lag 2 millioner tonn frem mot 2030. Det meste av nedgangen skyldes at overgang til lav- og nullutslippsteknologi reduserer utslippene i veitransporten.

- Regjeringen vil stimulere til at folk flest og næringslivet velger miljøvennlige løsninger. Vi vil legge til rette for teknologibruk som bidrar til at de beste valgene også er de mest klimavennlige. Valgfrihet åpner positive muligheter og skaper engasjement for det grønne skiftet. Jeg er en teknologioptimist. Jeg er overbevist om at nye løsninger vil hjelpe Norge å bli et lavutslippssamfunn i 2050, sier samferdselsministeren.

Transportplanen kommer i en tid med mange teknologiske nyvinninger og store endringer i transportsektoren. I arbeidet med planen har Samferdselsdepartementet blant annet sett på betydningen av et teknologiskifte der det kun er personbiler og lette varebiler med nullutslipp som selges fra 2025.

- Et slikt bilde illustrerer en utvikling som kan bety en halvering av utslippet av klimagasser fra veitrafikken i 2030, sammenlignet med framskrivingene i Perspektivmeldingen. Det viser hvor stort potensial ny teknologi har, sier samferdselsministeren.

Regjeringens store satsing på kollektiv, sykkel og gange skal sikre reelle alternativ til bilen i og rundt de største byområdene. I tillegg vil overgangen til null- og lavutslippskjøretøy i kollektivtransporten bidra til å redusere klimagassutslippene, sammen med blant annet godstiltak på jernbane og sjø og mer miljøvennlig drivstoff i luftfart.

Styrket innsats for trafikksikkerhet

– Regjeringen legger visjonen om null drepte og hardt skadde i transportsektoren til grunn for vårt transportsikkerhetsarbeid. I Nasjonal transportplan 2018-2029 setter vi oss et mål om å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 350 innen 2030. Det er en reduksjon på om lag 60 prosent sammenlignet med perioden 2012-2015. Det er et ambisiøst mål, men med en styrket innsats på flere områder mener jeg at dette fullt mulig å oppnå, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I 2016 gikk 136 menneskeliv tapt i på norske veier, som er det nest laveste antallet omkomne i trafikken siden 1950. Likevel et hvert liv tapt i trafikken er ett for mye, og det er fortsatt behov for betydelig innsats om den positive utviklingen skal fortsette.

- Vårt mål om å nå målet om å redusere antallet drepte og hardt skadde i veitrafikken til maksimalt 350 innen 2030 er svært ambisiøst, og forutsetter betydelig styrket innsats fra flere andre aktører enn veimyndighetene. Bredden i trafikksikkerhetsarbeidet må utvides ytterligere, samtidig som kunnskapsgrunnlaget må styrkes, sier samferdselsministeren.